Her får du en oversikt over de viktigste endringene som regjeringen la frem for 2021.
Som allerede lekket oppjusteres grensene for hvor mye en ansatt kan motta fra arbeidsgiver i form av gaver eller naturalytelser uten at dette medfører skatteplikt. Det var også varslet at formuesskatt på arbeidende kapital reduseres. Ved å oppheve arveavgiften for dødsfall før 2014, signaliserer regjeringen sitt standpunkt i spørsmålet om arveavgift.
Sentrale satser, grenser og fradrag
Det foreslås ingen endringer i skattesatsen (22 %) for alminnelig inntekt i 2021
Satsen for trinnskatt i trinn 1 og 2 foreslås redusert med 0,2 prosentenheter
Dvs for de som har inntekt til og med kr 651 250
Nedre grense for trygdeavgift økes med kr 5 000
Dvs at frikortgrensen økes fra kr 55 000 til kr 60 000
Satsen for minstefradrag økes med 1 prosentenhet. Maksimalt minstefradrag økes med anslått lønnsvekst til kr 106 750
Personfradrag lønnsjusteres, opp til kr 52 450
Bunnbeløp i reisefradraget foreslås økt med anslått prisvekst fra kr 23 100 til kr 23 900
En rekke andre beløpsgrenser holdes nominelt uendret
Fagforeningskontingent, maksimalt foreldrefradrag, kilometersats i reisefradrag, maksimalt fradrag for gaver mv
Boligsparing for ungdom (BSU)
Det foreslås at fradrag i skatt etter BSU-ordningen ikke gis til personer som allerede eier bolig.
Maksimalt årlig sparebeløp økes fra kr 25 000 til kr 27 500.
Opphevelse av arveavgift for dødsfall før 2014
Det foreslås å oppheve arveavgift på arv etter dødsfall før 2014. Opphevelsen gis virkning for arveavgift som ikke har forfalt til betaling innen 1. januar 2021.
I og med at arveavgiften oppheves vil hovedregel om kontinuitet også gjelde her. Arvingene må tre inn i de skattemessige inngangsverdier og skatteposisjoner som gjaldt for arvelater.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 1. januar 2021.
Naturalytelser
Regjeringen foreslår å heve terskelen for skatte- og rapporteringsplikt for naturalytelser ved å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver til ansatte fra 2 000 til 5 000 kroner.
Sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter (8 000 kroner), vil ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, kunne motta rabatterte varer og tjenester for inntil 13 000 kroner skattefritt i året.
Regjeringen foreslår videre å innføre skattefritak for influensavaksine finansiert av arbeidsgiver.
Skattefritaket vil også omfatte eventuelle framtidige pandemivaksiner.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft med virkning for inntektsåret 2021. Forslaget vil fremgå av endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) med hjemmel i skatteloven § 5-15 annet ledd.
Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet
Hvis ansatte erverver aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet til underkurs, oppnås en fordel vunnet ved arbeid.
Denne fordelen er som hovedregel skattepliktig.
Etter skatteloven § 5-14 første ledd kan det likevel, på nærmere vilkår, gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Den skattefrie fordelen utgjør 20 pst. av markedsverdien av aksjen, men maksimalt 5 000 kroner per ansatt per inntektsår.
Regjeringen foreslår å styrke ordningen ytterligere fra 2021 ved å øke beløpsgrensen til 7 500 kroner og å øke satsen fra 20 pst. til 25 pst.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft med virkning for inntektsåret 2021. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a.
Oppjusteringsfaktor for renteinntekter som ekstrabeskattes
Etter skatteloven § 5-22 ekstrabeskattes renter på lån fra personlig skattyter til selskap. Skatteplikten etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til den alminnelige skatteplikten for renteinntekter.
Da oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter ble innført i 2016, ble denne ikke gjort gjeldende for renteinntekter utover skjermingsfradrag etter reglene i skatteloven § 5-22.
Det fremmes derfor forslag om at slike renteinntekter skal oppjusteres med oppjusteringsfaktoren for utbytte fra og med 2021. Med forslaget vil marginalskatten på renteinntekter utover skjerming tilsvare marginalskatten for aksjeinntekt utover skjerming.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft med virkning for inntektsåret 2021. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 5-22 tredje punktum annet ledd.
Formuesskatt
Regjeringen vil videreføre formuesskattesatsen på 0,85 pst. og videreføre bunnfradraget på 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektepar). Nedenfor omtales andre forslag til justeringer av betydning for formuesfastsettingen.
Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler
I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital. Rabatten gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld. Rabatten var 25 pst. i 2019 og ble økt til 35 pst. i 2020. Regjeringen foreslår å øke rabatten ytterligere til 45 pst. fra 2021.
Bakgrunnen for forslaget
Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i norske arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Den bidrar også til å dempe skattefavoriseringen av bolig relativt til næringsvirksomhet. Mange bedrifter er også rammet av konsekvensene av den pågående pandemien. Redusert skatt på aksjer og driftsmidler mv. kan bidra til at private eiere i større grad kan investere i eksisterende og nye arbeidsplasser.
Regjeringen foreslår derfor å øke rabatten ytterligere til 45 pst. fra 2021.
Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021. Forslaget til endring vil fremgå i skatteloven §§ 4-10, 4-12, 4-17 og 4-40.
Forenkle verdsettelsesregler for bolig og næringseiendom
Bakgrunnen for forslaget
Formuesverdiene av bolig og næringseiendom beregnes i utgangspunktet ved en sjablongmetode. For at formuesverdiene ikke skal bli urimelig høye i enkelttilfeller, har eiere av primær- og sekundærboliger og næringseiendom mulighet til å få nedsatt den beregnede verdien til en lavere, dokumentert verdi (sikkerhetsventil).
Etter gjeldende rett har sikkerhetsventilen en terskel for å kunne benyttes gjennom et krav til avvik mellom beregnet og dokumentert verdi.
Denne terskelen ble i sin tid innført av administrative hensyn.
Regjeringen foreslår at terskelen i sikkerhetsventilen for bruk av dokumentert omsetningsverdi for bolig- og næringseiendom fjernes. Dette innebærer at det ikke lenger kreves en differanse mellom beregnet og dokumentert verdi for at skattyter skal kunne kreve at dokumentert verdi legges til grunn ved formuesfastsettingen. Samtidig foreslås det at verdsettelsesrabattene ved bruk av dokumentert verdi settes lik rabattene ved bruk av beregnet omsetningsverdi.
Dagens forskjellsbehandling i verdsettelsen, som har vært til ugunst for skattytere som har benyttet seg av dokumentert verdi blir med dette fjernet. I praksis vil dette innebære at det kan velges mellom den laveste verdien av dokumentert omsetningsverdi og henholdsvis beregnet omsetningsverdi for boligeiendom eller beregnet utleieverdi for næringseiendom.
Uavhengig av om dokumentert eller beregnet omsetningsverdi legges til grunn ved formuesfastsettingen, skal primærboliger med regjeringens forslag verdsettes til 25 pst. for verdien av boligen opp til 15 mill. kroner og 50 pst. for verdi som overstiger dette, se under for nærmere omtale.
Departementet foreslår at endringene i sikkerhetsventilen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021. Forslaget vil fremgå av endringer i skatteloven § 4-10.
Forenklet dokumentasjonskrav for næringseiendom
Etter de forslag som er fremsatt vil næringseiendom verdsettes til 55 pst. av beregnet eller dokumentert verdi.
Dersom det fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon av omsetningsverdien, har man i utgangspunktet krav på nedsettelse for ett inntektsår. Regjeringen foreslår imidlertid at slik dokumentasjon kan få virkning både for det aktuelle og de fire påfølgende inntektsårene. De som opplever at den beregnede utleieverdien er for høy, vil med dette forslaget dermed få en mindre dokumentasjonsbyrde enn i dag.
Det foreslås derfor at skattyter som fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon det første året, gis en forholdsmessig reduksjon i beregnet utleieverdi de påfølgende fire årene.
Denne forholdsmessige reduksjonen tilsvarer det prosentvise avviket mellom beregnet utleieverdi og dokumentert omsetningsverdi i år én. Fra og med år seks må skattyter igjen fremlegge nødvendig dokumentasjon dersom næringseiendommens formuesverdi skal baseres på dokumentert omsetningsverdi. En mer automatisert prosess kan vurderes etter hvert som alle skattytere går over til ny skattemelding, men det vil tidligst være aktuelt fra og med inntektsåret 2022.
Det skal være valgfritt å benytte denne ordningen, og forutsettes at man selv krever og beregner nedsettelsen. I praksis innebærer dette pr. dags dato at det må gjøres ved hjelp av nye poster i et eksisterende skjema som innleveres for næringseiendom i forbindelse med skattemeldingen.
Departementet foreslår at en slik ordning fastsettes i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN).
Det foreslås at ordningen innføres med virkning fra og med inntektsåret 2021.
Formuesverdi på boliger berørt av endret kommunesektor
Fra 1. januar 2020 ble kommunestrukturen betydelig endret. Mange av sammenslåingene besto i at en sentral kommune ble slått sammen med en eller flere omegnskommuner.
For å beregne omsetningsverdier av boligeiendom benyttes en modell i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Endret kommunestruktur gjør at boliger kan havne i andre prissoner i SSBs boligmodell slik modellen er bygget opp.
Det foreslås at berørte skattytere i en overgangsperiode kan bruke 2019-verdier beregnet etter SSB-modellen, justert for prisvekst etter 2019, som formuesgrunnlag fra inntektsåret 2020.
De berørte skattyterne vil få informasjon fra Skatteetaten om adgangen til å benytte 2019-verdier, og man må etter forslaget selv fylle inn 2019-verdien ved innlevering av skattemeldingen dersom det er ønskelig.
Det fremkommer at departementet vil sette i gang et arbeid med å revidere verdsettelsesmodellen for bolig. Varigheten av overgangsregelen vil bli vurdert i lys av fremdriften i dette arbeidet.
Departementet foreslår at regler om adgang til å benytte 2019-verdier som formuesgrunnlag fra inntektsåret 2020 fastsettes i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN).
Det legges opp til at forskriftsendringene gis virkning fra og med inntektsåret 2020.
Økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi
Regjeringen forslår å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi. Bakgrunnen for forslaget er at dette kan redusere insentivene til å spare i slike boliger fremfor i næringsvirksomhet og vil bidra til en bedre sosial profil på formuesbeskatningen av bolig.
Det foreslås å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 pst. for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner. Regjeringen ønsker ikke å skjerpe formuesskatten for boliger generelt, og det foreslås ingen endringer i verdsettelsesrabatten for boliger med en verdi under 15 mill. kroner.
Sett i sammenheng med forslaget om at terskelen i sikkerhetsventilen for bruk av dokumentert omsetningsverdi for bolig fjernes, se omtalen ovenfor, vil den samme verdsettelsesrabatten gjelde både for dokumentert og beregnet verdi.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.
Forslaget til endring vil fremgå i skatteloven §§ 4-10 nytt annet ledd annet punktum.
Økt verdsettelse av fritidsbolig
Formuesverdiene av fritidsbolig ble sist justert fra 2013 til 2014. Formuesverdiene ble da oppjustert med 10 pst. Manglende oppjustering siden har gitt et betydelig etterslep i de skattemessige formuesverdiene av fritidsboliger sammenlignet med de senere års utvikling i markedsverdier.
Regjeringen foreslår derfor at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 20 pst. fra 2020 til 2021
Eventuelle formuesverdier som overstiger maksimalgrensen på 30 pst. etter denne oppjusteringen, kan kreves nedsatt.
Forslaget til endring vil fremgå i skatteloven § 4-10 nytt sjette ledd.
Endringen vil tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.
Endringer i eiendomsskatten
Eiendomsskatt er en kommunal skatt på fast eiendom. Spørsmålet om det skal skrives ut eiendomsskatt avgjøres av det enkelte kommunestyret. I forbindelse med Statsbudsjettet 2021 foreslås følgende endringer i regelverket:
Lavere maksimal skattesats for bolig og fritidsbolig
Regjeringen foreslår å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig, fra det nåværende 5 til 4 promille. Formålet med forslaget er å redusere skattetrykket i kommunene med høy eiendomsskatt, og er dermed en forlengelse av Granavolden-plattformen som bl.a. har som politisk mål å gradvis redusere eiendomsskatten.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks, med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021. Forslaget vil fremgå av eigedomsskattelova § 11 første ledd annet punktum.
Endring i verdsettelsesreglene for boligeiendom
Som hovedregel fastsettes eiendomsskattegrunnlaget for boligeiendom ved kommunal taksering. Alternativt kan taksten bygge på 100 % av boligeiendommens formuesgrunnlag etter skattelovens regler om formuesverdi. Formuesgrunnlaget kan endres ved klage eller egenfastsettelse, hvilket også vil påvirke eiendomsskatten for kommuner som bruker den alternative verdsettelsesmetoden.
Regjeringen har foreslått å oppheve særregelen i eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd, som inneholder faktorer for å omregne eiendomsskattegrunnlaget i de tilfellene hvor formuesgrunnlaget er endret.
Bestemmelsen anses unødvendig, ettersom oppdaterte opplysninger til enhver tid fremgår av skattedirektoratets dataportal for formuesfastsettelse av eiendommer.
Departementet foreslår at opphevelsen av eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd trer i kraft straks, med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021.
Fritak fra eiendomsskatt for reindriftsanlegg
Fast eiendom knyttet til jord- og skogbruk har allerede blitt fritatt fra eiendomsskatt (gårdsbruk, gartnerier o.l.). Nå foreslås det at fast eiendom knyttet til reindrift skal gis samme fritak. Dersom forslaget vedtas vil anlegg i reindriftsnæringen slik som eksempelvis reingjerder, gjeterhytter og slakteanlegg ikke kunne bli ilagt eiendomsskatt av kommunene.
Forslaget vil medføre at det ikke vil være behov for å gjennomføre kostnadskrevende takseringer av reindriftsområder – som ofte kan spenne over svært store landområder.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks, med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2021. Forslaget vil fremgå av eigedomsskattelova § 5 første ledd bokstav h.
Her kan du også lese om de viktigste endringene i statsbudsjettet 2021 innenfor toll og avgift og her er endringene innen næringsskatt.
